Mens jeg skriver dette hører jeg et plask fra utsiden. En liten skjæreunge sitter å vasker seg i en vannpytt mens solen skinner denne høstdagen. Et svært passende bilde når jeg snakker om "ikigai". Det er et japansk konspet som jeg har tenkt mye på i det sise.
Ikigai - grunnen til at du står opp om morgenen. Det er ikke jobben eller rollen din, men det som ligger under alt det andre.
Noen har funnet sin. De fleste jeg har møtt har ikke funnet sin, men de later som om det fordi det er jo litt ubehagelig å innrømme at man fortsatt leter. Kanskje spesielt hvis man er midt i livet.
Så kan man jo stille spørsmålet. Hvordan ville du visst, hvis du hadde funnet din?
«Ikigai» er et japansk konsept som handler om meningen med livet. I boken til Héctor García forklarer de konseptet Ikigai som egentlig handler om hva det vil si å leve et liv helt i tråd med den autentiske deg. Men hva vil det si? Er det en følelse i kroppen? Er det å ha valgfrihet i livet, muligheten til å kunne velge hva du vil gjøre?
Hva betyr ikigai- for deg?
Et spørsmål du kan stille deg er: Når du ser deg selv i speilet, er du fornøyd med den du ser? Er hun lykkelig?
Jeg leste faktisk i vg her om dagen at i Japan har de over 100 000 hundreåringer. Det er en stor kontrast til Norge hvor jeg samme dag leste at de under 35 år sliter med psyken og det oppleves som et stort frafall i høyere utdanning. Jeg tror oppriktig at mange av oss ikke stopper lenge nok opp til å finne ut av det. Vi haster i hamsterhjulet, i livet, for å rekke å gjøre alt vi skal før vi dør. Vi stresser slik at vi kan få ferie. Vi stresser med å få unna arbeidslivet slik at vi kan ha et lykkelig pensjonistliv.
Er du fornøyd med den du ser i speilet?
Ikke i et perfekt ytre forstand, men kjenner du deg igjen i det jeg har skrevet? I rollen din, i jobben din, det de andre forventer av det. Har du kontakt nok med deg selv eller har du mistet litt av deg selv på veien?
Dette sier jeg ikke for å gjøre deg urolig. Men jeg sier det fordi jeg har lenge gått i den fellen, gjort det som forventet av meg, mens jeg sakte visnet bort. Det er modig å svare ærlig på dette, fordi det kan gjøre litt vondt. Jeg glemte litt hvor jeg var på vei, nettopp fordi det er så mye påvirkning fra sosiale medier og det ytre hold. Det er ikke måte på hvor mange som skal mene noe og serverer "gjør ditt, gjør datt. Sånn er det lurt å gjøre. Dette bør du fokusere på".
Så får du et svar, ut fra deres synspunkt og deres ståsted. Og mest sannsynlig er det ikke riktig svar for deg. Det var det ikke for meg heller. Så nå går jeg helgen i møte, med fokus på å finne min "ikigai".
Og du?
Jeg holder en workshop torsdag 24.september klokken 11.30. Dette er en digital workshop som handler om "mennesket bak rollen".
Her snakker vi om rollen du bærer og om hvordan du kan integrere den best mulig til hvem du er.
Denne workshopen passer for deg som er i en overgangsfase i livet. Om du er grùnder, eller er på vei til å bli det. Om du kjenner at rollen du bærer ikke er helt riktig for deg lenger. Da bør du bli med.
Trykk her hvis du vil være med->
 |
Har du funnet din ikigai? Eller er du som meg, som fortsatt er midt i letingen?
Ønsker deg en riktig god helg, pust med magen og nyt tida di her og nå, litt ekstra. Hva kan du gjøre for at det skal bli enda litt bedre ;)
Alt godt,
Katrine
Svar